Hvordan lærer vi best?

Vi i Norge går minst 13 år på skole, og gjennom disse årene opplever vi som elever mange læremetoder, noen effektive og andre mindre effektive.
Det var vel forige torsdag i engelsktimen, at jeg, Kristiane, Christine og Pernille og snakket om det historiske presidentvalget i USA, og Barack Obama. Vi satt i vel 20 minutter og snakket om den nye presidenten, hvilke ulemper og fordeler han vil bringe med seg i rollen som en leder for USA og hvordan det ville ha en effekt på både USA og andre land.

Det var en utrolig fin måte å lære på, fordi vi alle hadde noe å fortelle, som de andre kanskje ikke var klar over. Og ved at vi gjennforteller lærer vi å snakke og å uttale engelske ord og uttrykk riktig. Jeg syntes at vi bør gjøre slikt oftere og i flere fag enn kun engelsk, fordi det fremmer læring, og er gøy.

En annen læringsmetode som ofte er brukt, men som enkelte lærere ikke stoler 100 % på, er gruppearbeid. Enkelte lærer mener at elevene surrer bort tiden, og ikke får nok læring ut av arbeidet de legger ned. Det kan helt sikkert være tilfeller hvor elever ikke alltid gjør som de skal når det kommer til gruppearbeid, men det er kun de elevene som ikke gjør noe, som vil merke konsekvensene.
Jeg syntes ikke det er rettferdig at elever som trives med gruppearbeid og presentasjoner ikke får jobbe med læringsstoff på denne måten fordi læreren ikke har nok tiltro til elevene.

Min nyttårstale.

Kjære alle sammen.
Det er ikke mindre enn et par timer siden vi skålte med champagneglassene og fyrte opp fyrverkeri som lyste opp den skyfrie himmelen. Dette gjorde vi som et symbol på at det gamle året har gått, og at vi entrer et nytt.

Slik som de foregående årene har vi hatt både oppturer og nedturer, og slik som i fjor starter vi med blanke ark, i håp om et godt år som vil bringe mye glede. Året 2008 har vært fylt med glede og sorg, og til tross for at året har vært preget av to større kriser har det norske folket holdt optimismen oppe. Både klimakrisen og finanskrisen har vist at det norske folket må stå sammen og samarbeide. Flere har dessverre blitt arbeidsledige på grunn av nedgangstider i næringslivet, og mine tanker går spesielt til de som har blitt arbeidsledige. Jeg håper derfor at resten av arbeidsmarkedet i Norge tar vare på de som for øyeblikket ikke har jobb, ansetter disse kvalifiserte menneskene, og gir dem en god arbeidsplass.Vi har i flere år sett de enorme endringene i klimaet vårt, og året 2008 var et år preget av mye ekstremt vær. USA har vært sterkt preget av en rekke orkaner og ødeleggende former for vær, som har satt landet på prøve. Vi i Norge har heldigvis ikke vært utsatt for dette ekstremet været. Men vi har en stor innvirkning på den internasjonale interessen for klimaet og miljøet vårt og hvordan vi skal redde jorda fra utallige konsekvenser som mest sannsynlig er menneskeskapt. Norge har vist seg frem på miljøkonferanser og forsøker å gå frem som et godt eksempel for andre land som ønsker å kutte CO2-utslipp. Jeg vil ønske alle dere som jobber for et grønt miljø og en mindre forurensende klode masse lykke til, fordi dere gjør en utrolig god jobb, og dere er gode forbilder for våre barn som skal overta jorda etter oss.

Barn blir født og vokser for hver dag som går, og som nevnt tidligere er det barna og de unge som skal leve på denne jorda etter oss. Det er de som vil drive samfunnet videre, og det er spesielt viktig at vi fjerner fordommer og rasisme i både Norge, og utenfor våre egne landegrenser. Vi må være konfliktløsere og gi alle mennesker en best mulig hverdag og et best mulig liv, uavhengig av hudfarge, rase, politisk standpunkt, religiøst syn eller kjønn. Det er derfor viktig at vi som eldre og voksne etter gode eksempler og er gode forbilder slik at vi får bort fordommer mot menneskene i vårt eget samfunn.

En hendelse som har skrevet seg selv inn i verdenshistorien er valget av den nye presidenten i USA. Det er historisk at den 44. presidenten i USA heter Barack Obama, og er afroamerikaner. Aldri tidligere i USAs historie har presidenten vært mørk i huden, og jeg tror og håper at denne hendelsen vil fjerne de fleste fordommene som sitter hos enkelte mennesker både i Norge og i andre deler av verden. Barack Obama har et stort press på seg, og har skyhøye forventninger å innfri. Det er en utfordrende jobb og hverdag som venter han, men den folkevalgte presidenten virker utrolig dyktig, og jeg håper at han vil lykkes og trives som den første, svarte presidenten i USA.

Det er ikke bare Barack Obama som har en tøff hverdag og store forventninger som skal innfris. De mange skolebarna og studentene har det tøft som unge i dag. Forventningene om det perfekte livet med de gode karakterene, de flotte utseendet, de dyre klærne og de mest populære vennene er hardt for mange, og det stilles harde krav for å komme inn på høyskoler og universiteter både i Norge og i utlandet. Det kan være vanskelig å tilfredsstille trenere som ønsker seg gode idrettsprestasjoner, foreldre som forventer høye karakterer, venner som krever festing hver helg og et samfunn som forventer at man ser pen og respektabel ut til en hver tid.

Det kan være vanskelig å finne forbilder som klarer å innfri forventningene som samfunnet har til dem, men jeg ønsker å trekke frem et par eksempler. Et av Norges store stoltheter er kvinnelaget i Håndball. Dette er en gjeng med jenter som stråler av energi og som alltid har en positiv innstilling. De har vunnet alt det er å vinne av mesterskap og pokaler, og for en tid tilbake vant de gull i de olympiske lekene som ble holdt i Kina i august. Dette er kvinner som har kommet langt fordi de har hatt en sterk vilje, og fordi de har jobbet hardt. Bak håndballjentene og alle de andre idrettsutøverne står et stort støtteapparat, og vi vil takke dere ildsjeler som gjør at idrett en så stor del av Norge. Det er forbilder som dere og idrettsutøverene dagens unge bør se opp til.

Jeg vil også takke dere som jobber frivillig på suppekjøkken, i organisasjoner eller dere som vier deres liv til veldedig arbeid. Dere fortjener all ære for deres arbeid og positive innstilling til livet.
Med dette ønsker jeg dere et godt nytt år, og en flott kveld videre.

Bærumsungdom om bærumsungdommen.

Klokken slo 13:00 på en fredag, og det var mange som var lykkelige for at timene og uken var over, og som gledet seg til helgen. De to siste timene på denne fredagen hadde klasse 1STB samfunnsfag, og tok debatten om hvordan den typiske ungdommen i dag er. På et blunk snakket alle i klassen i munnen på hverandre og debatten var rett og slett mildt sagt entusiastisk.

Dagens tema tok for seg ungdommen i Bærum, og hvordan vi ser ut i andres øyne. Er den typiske bærumsgutten kledd opp i en rosa pique-skjorte, en splitter ny Disel-bukse med en diamantøredobb og som ukentlig tar seg en tur i solariumet? Og hva med den typiske bærumsjenta, er hun en overlegen snobb med merkevesker, et altfor blondt og bleket hår med et fjes fult av sminke? Er dette kun en overdrivelse av den vanlige bærumsungdommen, eller har de eldre et poeng når de sier at dagens ungdom er født og oppblåst i Bærum?

Man skal ikke sette alle ungdommene som bor eller går på skole i Bærum i en og samme bås. Det er mange forskjellige mennesker samlet på et sted, og slik som på alle andre steder, så vil det alltid være noen som skiller seg ut, både positivt og negativt. Det er selvfølgelig ikke bare pappagutter som tar utnytte av farens høye lønningssjekk som bor i Bærum.

Om du tar Sandvika videregående skole som et eksempel, så har jeg møtt veldig få personer som skryter av hvor mange biler, hus og hytter de har. De fleste jeg har truffet og blitt godt kjent med er ærlig og åpne mennesker og de er ikke overfladiske i det hele tatt. Så til dere som fordomdømmer ungdom i Bærum og ikke ønsker å bli kjent med dem fordi de bor på "feil" sted eller snakker annerledes - gi dere og bli heller kjent med dem!

Snille barn.

For et par dager siden gikk jeg gjennom Sandvika Storsenter, Skandinavias største kjøpesenter. Overalt grydde det av mennesker som var ute etter den perfekte julegaven til en person de er glad i, men som egentlig har alt han trenger. Jeg var selvfølgelig en av dem, på jakt etter den perfekte julegaven til min far.
Pappa, som en middelaldrende mann, og som har alt han trenger, sa han hadde et håp om å få snille barn til jul, når jeg spurte hva han ønsket seg.

Jeg er ganske sikker på at jeg var innom de fleste herrebutikkene på Sandvika Storsenter, men uten å finne en eneste gave. Jeg gikk derfor tomhendt hjemover, enda mer frustrert enn jeg var når jeg kom, nettopp fordi jeg ikke hadde en eneste anelse om hva jeg skulle kjøpe til min kjære far.
I ren fortvilelse og frustrasjon satte jeg meg foran tv-en når jeg kom hjem. Helt ut av det blå poppet min redning på tv-skjermen. Det ble nemmelig reklamert for kirkens nødhjelp, og hvordan man via denne organisasjonen kan hjelpe mennesker i nød, samtidig som man får unnagjort julehandelen. Reklamen gikk ut på at du kunne kjøpe en geit, som ville gå til en familie som kunne trenge en geit, slik at de kunne selge melk på markedet, samtidig som det ville være mulig å bruke geitemelken en av familiens næringskilder.

Derfor bestemte jeg meg for at i stedet for å gi pappa en unyttig gave, han forhåpentligvis vil bli glad for, men antageligvis ikke vil bruke, skulle jeg gi han en geit. Og i grunn og bunn får han det han ønsket seg; snille barn som gir en fattig familie i Afrika en geit som kommer til å hjelpe dem i fremtiden.