Mitt liv som hund.

Før vinterferien var A, B og C-klassen samlet for at vi skulle se en svensk film som vi senere skulle analysere. Filmen het "Mitt liv som hund", og er en langfilm som ble spilt inn i 1985. Dette er en film som vanligvis pleier å gå i juleferien på nrk, men jeg tror alikevel at det er en film som de færreste har sett. Filmen er basert på en bok skrevet av Reidar Jönsson med samme navn som filmen. Personen som var med på å få denne filmen frem på markedet, og som hjalp til å gjøre den populær både på det internasjonale og nasjonale plan, var Lasse Hallström. Den ble tatt utrolig godt med, og fikk en Golden Globe-pris for beste manus og beste regi. Dette skjedde i 1987.

Dette er en sterk film som tar for seg en tenårings mange problemer og utfordringer. Selve filmen handler om en gutt i 12 - 13 års alderen som må flytte og tilpasse seg et annet sted med nye mennesker, nye venner og en ny plass å bo. Det kan være utfordrende for mange i den alderen å tilpasse slik som Ingemar måtte gjøre, og jeg mener dette er et av temaene som blir tatt opp i filmen.
Et annet tema som er viktig å nevne er det å kunne drømme. Hovedpersonen funderer ofte på hvordan hunden som ble sendt opp i verdensrommet hadde det, og hvordan den taklet å bli sent opp i været langt fra alt som er nært og kjært. Den unge gutten drømmer og tenker ofte på hvordan livet ville vært om moren hans var frisk, og om de ville hatt en godt forhold, vært sammen på stranden og om de ville fortalt hverandre fortellinger som var baserte på ekte liv og hendelser. Å la tankene fly og stenge alt stress og mas ute er utrolig befriende om ting ikke alltid går din vei. Om det er noe som er trist og som er en stor påkjenning for den enkelte kan det være greit å ta en pause og drømme deg bort eller tenke og fundere på ting og spørsmål i en helt annen verden og dimensjon enn den vi lever i.

Jeg tenker at personene i filmen er litt typiske. Du har en mor som er syk, og som blir sint og oppgitt hver gang hennes sønner krangler. Det er selvfølgelig ikke rart ettersom hun er sliten og trenger mye hvile fordi hun lider av en sykdom.
Det skiller noen år mellom de to sønnene hennes. Den førstefødte er en relativt snill sønn og bror, men kan lett finne på å begynne å krangle med sin lillebror, Ingemar, til tross for at han vet at moren hans blir forbanna hver gang de krangler.
Ingemar er i mine øyne en veldig søt gutt med kun gode intensjoner. Han er snill mot de aller fleste, og gjør som han får beskjed om. Ingemar tenker på alle som er rundt seg, men tenker mest på det som står han nærmest, nemmelig moren hans og hunden han eier, men som bor på et hundepensjonat.

På grunn av morens sykdom får Ingemar beskjed om at han skal bo hos sin onkel frem til sommern er over. Onkelen og tanten som han tilbringer mye tid med, er morsomme mennesker, og det virker som Ingemar trives i deres selskap. Jeg tenker at alle har en enten nær eller fjern slektning som bor litt utenfor de mest tettbebygde byene, litt på landet kanksje, hvor det er mulig å slappe av, og treffe nye og anderledes mennesker. Jeg syntes derfor at onkelen og tanten til Ingemar er litt typiske, og at det ikke er noe overraskende med dem.

Selve filmen er tatt opp i nåtid, men gjenntatte ganger i filmen drømmer Ingemar om han og moren som sitter i vannkanten på stranden og koser seg. Jeg tenker at dette både kan være fortid og fremtid (personlig håper jeg at det er fremtid, fordi jeg vil at situasjoen til Ingemar skal ordne seg, og at moren hans blir frisk).
Jeg syntes det var en film som var interessant å se på, fordi man måtte gi filmen en liten ettertanke, men jeg syntes ikke at filmen passer for vår aldersgruppe, og jeg håper at om vi får i oppgave å analysere en ny film, så vil det bli en litt mer moderne og interessant film.