Venner kommer og går, men vil alltid være der.

Jeg har alltid fått høre at jeg må ta vare på de vennene jeg har, og at det er de gode vennene som vil være der for alltid, og dem vil jeg aldri miste.
Da jeg for et halvt år siden statet på skolen igjen, og ikke hadde de nærmeste vennene mine ved min side, var jeg livredd for å miste dem. Ville mine beste venner finne nye og bedre venner på de andre skolene de startet på? Ville vi oppføre oss på samme måte som vi hadde gjort i 3 år? Kom vi til å holde kontakten på samme måte, eller ville det kun være overfaldiske meldinger på facebook som gjorde at vi klarte å utveksle et par ord i uken?


Spørsmålene var mange, og jeg føler at jeg har fått svar på de fleste nå som jeg og mine beste venner har gått på forskjellige skoler i et halvt år. Og for alle dere som ikke har funnet svarene på de samme spørsmålene jeg lurte på: nei, du mister ikke de aller, aller beste vennene dine. Kanskje vil dere skli en smule fra hverandre, men innerst inne vet dere begge to at dere alltid vil være venner, uanett hva. Og selv om du får en noe overfladisk melding på mobilen eller facebook, så er det vel tankten som teller, og kanskje ikke selve meldingen som ble sendt?

Helgen som kommer (16.01 - 18.01) er en helg er har gledet meg til i ukesvis. Dette er nemmelig helgen hvor jeg og ni av mine nærmeste venninner fra barne- og ungdomskolen skal på hyttetur sammen og stå på ski. Vi har planlagt turen i minste detalj, og når alle har en positiv instilling til turen, kan ikke helgen bli noe annet enn bra.

Om ikke lang tid regner jeg at jeg kommer til å gjøre det samme med de nye vennene på Sandvika. Det er turer som dette som skaper sterke bånd og vennskap, og med fete folk, og en bra bakke å stå i, er turen komplett!



Bildene er tatt fra denne tettsiden.