onsdag 7. januar 2009

Penn og papir er byttet ut med digitale fortellinger.


Et par uker før jul var planen klar, klasse 1STB på Sandvika videregående skole skulle i ukene fremover jobbe med sine digitale fortellinger. Reaksjonene var stor sett positive til den digitale fortellingen, ettersom programmet photostory har vært en stor suksess tidligere. Noen av klassens kuleste jenter, altså Kristiane og Vilde, og jeg bestemte oss for å lage en digital fortelling om hvordan barn og unge i Norge ser på tilværelsen sin, og valgte å sette dette opp mot barn og unge i andre land, og ulike steder i verden.



Denne digitale fortellingen laget vi før jul, og tenkte det ville passe bra med en liten tankevekkende film, og satte fokus på at det er mennesker på andre siden av jorden, som ikke har det like bra som oss. Et større antall mennesker som ikke nyter tilværelsen like godt slik som oss i Norge, finner du ofte i Afrika, Asia og i Sør-Amerika. Det er for tiden mye opptøyer og krigføring i Midt-Østen, og kampene mellom de israelske og palestinske styrkene. FN og ulike andre organisjoner og nasjoner som blant annet Frankrike, Storbrittania og Norge gjør sitt for at de to ulike partene skal inngå fred eller i minste fall en fredsavtale.


Selvom nyhetene på BBC, CNN, NRK og tv2 hver dag viser bilder av gråtende foreldre og skadde barn, ville vi sette fokus på at selv om det er jul og en høytid hvor de fleste gleder seg over pakkene de får på julaften og den gode maten som blir spist, er det fortsatt mange som lider og som kanskje kunne trengt den gode julematen og de fine pakkene mer enn oss i Norge.
Jeg sier ikke at vi skal stoppe å nyte det gode liv her i Norge, selv om mennesker andre steder lider, men litt refleksjon over hvor godt vi har det her i landet skader ingen.


Det er ikke den som er best, har finest klær, eller som fikk flest gaver til jul som skal ses opp til og misunnes, men den som setter andre foran seg selv og som ofrer livet sitt for en god og viktig sak som burde få æren for at den er et god menneske.

Det var dette jeg og min gruppe ville ha frem ved filmen, og vi er svært fornøyde. Vi brukte ikke lang tid på finne bilder og musikk som passet til temaet og grunntanken bak filmen, men vi tenkte lenge på hvilket tema vi skulle velge, og hvordan budskapet skulle komme frem.


Jeg likte oppgaven, og gjennom de siste ukene på Sandvika var det mange slitne kropper og hoder, så på denne måten klarer vi elevene å holde motivasjonen oppe. Jeg mener at i perioder med mye lekser og prøver, bør elevene få kreative oppgaver slik at skoledagen ikke blir unødvendig slitsom.



3 kommentarer:

Samfunnsøkonomi sa...

Det er bra du holder selvtilliten oppe Caroline! selv om alle vet at det er jeg som er den kuleste jenta på skolen...:P

Du skriver utrolig bra og jeg liker innleggene dine:) så flink du er!! og så søt du var som gav bort den geita:)

<3

PernilleHS sa...

Du er så flink, Caroline!!

LK sa...

Flott innlegg! Fint å se at dere har et så klart budskap i fortellingen deres og at du likte å jobbe på denne måten.